Trengte vi en nyinnspilling av «Tre nøtter til Askepott»? Mange har jo sterke nostalgiske følelser for den tsjekkoslovakiske originalfilmen fra 1973, som NRK har vist hver julaften siden 1990-tallet.
Våre hjerter smelter fremdeles ved synet av Libuse Safránková som Askepott og Pavel Trávnícek som den kjekke prinsen, og – ikke minst – lyden av legendariske Knut Risans myndige fortellerstemme.
Så hvorfor lage en ny versjon? Svaret er at markedet (publikum) åpenbart vil ha det. Da Nils Gaup lagde en pen og pyntelig nyinnspilling av «Reisen til julestjernen» i 2012, gikk hele 462.000 på kino for å se den. «Tre nøtter til Askepott» har potensialet til å overgå dette. Dette er en nemlig en susende godt fortalt eventyrhistorie, der alle de klassiske elementene er på plass, pluss storslagne bilder av norsk fjellandskap i sin fineste vinterskrud. Og best av alt – Astrid S er bare helt prinsesse i hovedrollen! [...] Hun er selvsagt kjent som en av landets mest habile popstjerner, men har hun også et talent som skuespiller? Etter å ha sett denne filmen, er svaret så avgjort «ja».
Hun har den nødvendige auraen og «it-faktoren» og føyer seg lett inn i rekken av klassiske eventyrfigurer med prinsessestatus som en mulig fremtidsvisjon. [...]
Og bare vent til du får se Ellen Dorrit Petersen som stemora! Ja, vi har sett flere slemme stemødre på film, en slitsom og urettferdig klisjé for virkelighetens stemødre.
Petersen går imidlertid inn i rollen med et infernalsk uttrykk, godt hjulpet av sminkør og hårdesigner Asta Hafthorsdottir og kostymedesigner Flore Vauville. Hun kan skremme vettet av de minste med sitt fryktinngytende utseende og iskalde stemmeleie.[...]
Filmen er regissert av Cecilie A. Mosli, kanskje mest kjent som skuespiller fra filmer som «Naboer», «Orps», «Skjult» og «Kompani Orheim». Hun har imidlertid også vist seg som en kapabel regissør av episoder av «Mammon», «Frikjent», «Heimebane» og «Grey’s Anatomy».
Hennes første spillefilm er feiende flott, med en tydelig sjangerforståelse, et gjennomført stilistisk uttrykk og en stødig fremdrift (og her må klipperne Perry Eriksen og Jens Christian Fodstad nevnes).
Man kan mistenke at ett av filmens mål er å gi publikum assosiasjoner til «Frost», og den treffer i så fall godt på referansene, både i skala, utseende og fortellerteknikk. Spenningsmomentet er kanskje ikke det store, for alle vet jo hvordan dette skal gå, men underholdningsmomentene er mange.
Det er derfor rimelig å anta at dette blir en av vinterens største kinosuksesser! | Längtar vi efter en nyinspelning av «Tre nötter till Askungen»? Många har ju starkt nostalgiska minnen av den tjeckoslovakiska originalfilmen från 1973, som NRK har visat varje julafton sedan 1990-talet. Våra hjärtan smälter vid åsynen av Libuse Safránková som Askungen och Pavel Trávnícek som den käcke prinsen, och – inte minst – ljudet av den legendariske Knut Risans myndiga berättarröst. Så varför ska man då göra en ny version? Svaret är att marknaden (publiken) uppenbart vill ha det. Då Nils Gaup gjorde en fint pyntad nyinspelning av «Resan till julstjärnan» år 2012, gick hela 462.000 på bio för att få se den. «Tre nötter till Askungen» har potential att överskrida detta antal. Detta är nämligen en mycket bra berättad äventyrshistoria, som har alla de klassiska elementen plus storslagna bilder av norskt fjällandskap i sin finaste vinterskrud. Och bäst av allt – Astrid S är ju bara Prinsessan i huvudrollen! [...] Hon är självklart känd som en av landets mest habila popstjärnor, men har hon också talang som skådespelare? Efter att ha sett denna film, är svaret avgjort «ja». Hon har den nödvändiga auran och «allt det där» och inordnar sig lätt i raden av klassiska äventyrsfigurer med prinsess-status som en möjlig framtidsvision. [...] Vänta bara tills du får se Ellen Dorrit Petersen som styvmor! Ja, vi har sett flera elaka styvmödrar på film, om än en sliten och orättfärdig kliché för verklighetens styvmödrar. Petersen går emellertid in i rollen med ett infernaliskt uttryck, med god hjälp av sminkösen och hårdesignern Asta Hafthorsdottir och kostymdesignern Flore Vauville. Hon kan skrämma vettet ur de allra minsta med sitt fruktansvärda utseende och sin iskalla stämma[...] Filmen regisserades av Cecilie A. Mosli, kanske mest känd som skådespelare i filmer som «Grannar», «Orps», «Skuld» och «Kompani Orheim». Hon har emellertid också visat sig vara en kapabel regissör i episoder av «Mammon», «Frikänd», «Heimebane» och «Grey’s Anatomy». Hennes första film är väldigt elegant med en tydlig förståelse för denna genre, med ett fullt ut genomfört stilistiskt uttryck och en stadig framtoning (här har filmklipparna Perry Eriksen och Jens Christian Fodstad verkligen lyckats). Man kan misstänka att ett av filmens mål är att ge publiken associationer till «Frost», och det stämmer i så fall bra in på referenserna både vad det gäller formatet, utformningen och rent berättartekniskt. Spänningsmomentet är inte det viktigaste för alla vet ju hur det slutar, men underhållningsmomenten är många. Det är därför rimligt att anta att detta blir en av vinterns största biosuccéer! |